Joggetur? La hjernen hjelpe deg ut døra.

Joggetur?

La hjernen hjelpe deg ut døra.

Du vet han som alltid tar seg en joggetur? Strener forbi deg på vei til jobben? Han som gir deg dårlig samvittighet hver gang.

Hvordan klarer han å jogge så ofte? Hver dag, liksom!

Du har jo også tenkt å ta deg en joggetur. Flere ganger i uka, minst. Har kommet deg ut  på en joggetur en gang eller to, men så kokte det visst bort. Vet ikke helt hva som skjedde, men noen joggetur blir det i hvert fall ikke for tiden.

Hvorfor blir det sånn?

Du trenger jo å jogge. Har faktisk lyst også. I nye joggesko til og med.

Har jeg for lite viljestyrke?

Du tenker: Neste uke skal jeg jogge 3 ganger. Det klarer jeg. Mandag funker i hvert fall, får se på onsdag og kanskje fredag.

Kjenner du deg igjen?

Det er jo en fin begynnelse. Litt ambisiøs kanskje, men det kommer vi til.

Uansett, du er i gang! I hvert fall i tankene. Det er jo fortsatt bare søndag…

Mandag ettermiddag. Du er sulten etter jobb, så middag må du nesten ha. Akkurat ferdig med den, så ringer bestekompisen. Det tar som vanlig litt tid. En time faktisk. Under samtalen kom TV’n på og Facebook opp på macen. Ooops, to timer til.

Nei, dette går ikke. Du reiser deg opp. Og tar bare en liten sving innom kjøleskapet først, fysen på noe godt.

Kort fortalt, ingen joggetur den kvelden. Mørkt var det blitt også. Viljestyrken må gi tapt for alle fristelsene, hvorfor er det slik?

Hjernen liker ikke forandring

Til og med når man har bestemt seg? Ja, fordi det er sånn hjernen vår er bygget. Den vil egentlig ikke ha forandring.

Hjernen tror vi lever i steinalderen, hvor det lurer mange farer. For å overleve passer derfor hjernen på at vi bruker minst mulig ressurser, og dermed sparer på energien til viktigere ting.

Logikken hjernen jobber etter er at det jeg gjorde i går tok ikke livet av meg, derfor er det trygt. Da det i tillegg koster mindre ressurser å gjøre noe man har gjort før, sier hjernen: Hold deg til vanene dine!

Så den trenger litt hjelp. Eller litt lureri, om du vil.

Du skal snart få vite hvordan du kan få hjernen over på din side. Og faktisk hjelpe deg ut døra.

Derfor må du hjelpe viljestyrken din

Søndag kveld sier du til deg selv:

«Når jeg kommer hjem fra jobb mandag, skal jeg ut på joggetur med én gang»

Denne setningen skriver du ned på et ark og gjentar høyt tre ganger. Gå et sted ingen hører deg, hvis du er redd de skal tro du har klikket fullstendig.

Og hva skjer så? Ikke annet enn at mandag ettermiddag er sannsynligheten stor for at de nye joggeskoene blir møkkete.

Hæ? Hvordan?

Det du har gjort heter
forhåndsprogrammering

Eller implementeringsintensjon på fagspråket. Ja, det høres like sprøtt ut som healing eller Donald Trump, men er faktisk svært godt forankret i forskning.

Det som skjer er at hjernen lager en mental lenke mellom en situasjon (du kommer hjem) og hva den skal utføre i den situasjonen (dra på joggetur). Og det virker.

Mye bedre enn gode hensikter

Vi har de beste hensikter når det gjelder alt vi har lyst til å klare. Vi tror virkelig at vi skal begynne å jogge, nå som vi har kjøpt de nye joggeskoene. Eller at vi kommer til å dra på trening, med det nye medlemskapet. Men, så blir det jo ikke sånn.

Forhåndsprogrammering er bedre enn selv de aller beste hensikter.

Testet på 248 studenter

Forskningen rundt forhåndsprogrammering er omfattende og udiskutabel. Her et eksempel på en studie fra et universitet i USA.

248 studenter som hadde bestemt seg for å trene, ble delt i to grupper. En gruppe som forhåndsprogrammerte treningen, og en kontrollgruppe som ikke gjorde det.

35 prosent av kontrollgruppen gjennomførte treningen. Slett ikke så verst. Og av gruppen som forhåndsprogrammerte? 91 prosent!

Det hjelper å planlegge

 Men du kan gjøre mer. Du kan også gjøre det lettere for deg selv å gjennomføre det du har planlagt.

For eksempel ved å legge treningstøyet på stolen i gangen før du går på jobben, og spise noe lett på veien hjem.

Og hvis du føler deg for sliten rett etter jobben, si til deg selv at du blir mer opplagt av en joggetur enn å hvile. For det er faktisk sant. Og ikke bare det. Fysisk aktivitet er en av de sterkeste lykkepillene som finnes. Du kommer i bedre humør, som en ekstra bonus.

Det skal jeg skrive mer om en annen gang.

Vær realistisk!

For det første. Pass på at du ikke tar for store skritt nå. Fra null til tre ganger pr uke? Det høres mye ut. Hva med å øke til tre ganger i løpet av tre uker, i stedet? Når vi skal forandre vaner er det små skritt om gangen som gjelder. Men ok. Du forhåndsprogrammerer selvfølgelig de to andre dagene også. På akkurat samme måte.

”Når jeg er ferdig på jobben på onsdag skal jeg ta en joggetur hjem.”

Og treningstøyet er selvfølgelig med på jobben. Kan jo ligge godt synlig hele dagen?

”Når jeg barna er lagt på fredag, skal jeg ta en joggetur før gullrekka.”

Du har selvfølgelig fortalt partneren om planene, så han eller hun har tacoen klar når du kommer tilbake.

En viktig del av den nye psykologien

Selvregulering som dette kalles, er en viktig del av den nye psykologien. Den som går ut på å hjelpe helt vanlige mennesker med å takle hverdagen bedre. En sentral del av selvregulering er planlegging, som forhåndsprogrammering er et eksempel på.

Når du forhåndsprogrammerer og planlegger slipper du å bruke viljestyrke, når fristelsene dukker opp. Som f. eks. å ta bussen hjem på onsdag i stedet for å jogge. Hjernen opplever beslutningen som tatt. Det er bare å utføre, uten noe mer om og men.

Du begynner bare å ta på treningstøyet, så er du på vei.

God joggetur!

(I morgen….? :-))

Du vet han som alltid tar seg en joggetur? Strener forbi deg på vei til jobben? Han som gir deg dårlig samvittighet hver gang.

Hvordan klarer han å jogge så ofte? Hver dag, liksom!

Du har jo også tenkt å ta deg en joggetur. Flere ganger i uka, minst. Har kommet deg ut  på en joggetur en gang eller to, men så kokte det visst bort. Vet ikke helt hva som skjedde, men noen joggetur blir det i hvert fall ikke for tiden.

Hvorfor blir det sånn?

Du trenger jo å jogge. Har faktisk lyst også. I nye joggesko til og med.

Har jeg for lite viljestyrke?

Du tenker: Neste uke skal jeg jogge 3 ganger. Det klarer jeg. Mandag funker i hvert fall, får se på onsdag og kanskje fredag.

Kjenner du deg igjen?

Det er jo en fin begynnelse. Litt ambisiøs kanskje, men det kommer vi til.

Uansett, du er i gang! I hvert fall i tankene. Det er jo fortsatt bare søndag…

Mandag ettermiddag. Du er sulten etter jobb, så middag må du nesten ha. Akkurat ferdig med den, så ringer bestekompisen. Det tar som vanlig litt tid. En time faktisk. Under samtalen kom TV’n på og Facebook opp på macen. Ooops, to timer til.

Nei, dette går ikke. Du reiser deg opp. Og tar bare en liten sving innom kjøleskapet først, fysen på noe godt.

Kort fortalt, ingen joggetur den kvelden. Mørkt var det blitt også. Viljestyrken må gi tapt for alle fristelsene, hvorfor er det slik?

Hjernen liker ikke forandring

Til og med når man har bestemt seg? Ja, fordi det er sånn hjernen vår er bygget. Den vil egentlig ikke ha forandring.

Hjernen tror vi lever i steinalderen, hvor det lurer mange farer. For å overleve passer derfor hjernen på at vi bruker minst mulig ressurser, og dermed sparer på energien til viktigere ting.

Logikken hjernen jobber etter er at det jeg gjorde i går tok ikke livet av meg, derfor er det trygt. Da det i tillegg koster mindre ressurser å gjøre noe man har gjort før, sier hjernen: Hold deg til vanene dine!

Så den trenger litt hjelp. Eller litt lureri, om du vil.

Du skal snart få vite hvordan du kan få hjernen over på din side. Og faktisk hjelpe deg ut døra.

Derfor må du hjelpe
viljestyrken din

Søndag kveld sier du til deg selv:

«Når jeg kommer hjem fra jobb mandag, skal jeg ut på joggetur med én gang»

Denne setningen skriver du ned på et ark og gjentar høyt tre ganger. Gå et sted ingen hører deg, hvis du er redd de skal tro du har klikket fullstendig.

Og hva skjer så? Ikke annet enn at mandag ettermiddag er sannsynligheten stor for at de nye joggeskoene blir møkkete.

Hæ? Hvordan?

Det du har gjort heter
forhånds-programmering

Eller implementerings-intensjon på fagspråket. Ja, det høres like sprøtt ut som healing eller Donald Trump, men er faktisk svært godt forankret i forskning.

Det som skjer er at hjernen lager en mental lenke mellom en situasjon (du kommer hjem) og hva den skal utføre i den situasjonen (dra på joggetur). Og det virker.

Mye bedre enn
gode hensikter

Vi har de beste hensikter når det gjelder alt vi har lyst til å klare. Vi tror virkelig at vi skal begynne å jogge, nå som vi har kjøpt de nye joggeskoene. Eller at vi kommer til å dra på trening, med det nye medlemskapet. Men, så blir det jo ikke sånn.

Forhåndsprogrammering er bedre enn selv de aller beste hensikter.

Testet på 248 studenter

Forskningen rundt forhåndsprogrammering er omfattende og udiskutabel. Her et eksempel på en studie fra et universitet i USA.

248 studenter som hadde bestemt seg for å trene, ble delt i to grupper. En gruppe som forhåndsprogrammerte treningen, og en kontrollgruppe som ikke gjorde det.

35 prosent av kontrollgruppen gjennomførte treningen. Slett ikke så verst. Og av gruppen som forhåndsprogrammerte? 91 prosent!

Det hjelper å planlegge

 Men du kan gjøre mer. Du kan også gjøre det lettere for deg selv å gjennomføre det du har planlagt.

For eksempel ved å legge treningstøyet på stolen i gangen før du går på jobben, og spise noe lett på veien hjem.

Og hvis du føler deg for sliten rett etter jobben, si til deg selv at du blir mer opplagt av en joggetur enn å hvile. For det er faktisk sant. Og ikke bare det. Fysisk aktivitet er en av de sterkeste lykkepillene som finnes. Du kommer i bedre humør, som en ekstra bonus.

Det skal jeg skrive mer om en annen gang.

Vær realistisk!

For det første. Pass på at du ikke tar for store skritt nå. Fra null til tre ganger pr uke? Det høres mye ut. Hva med å øke til tre ganger i løpet av tre uker, i stedet? Når vi skal forandre vaner er det små skritt om gangen som gjelder. Men ok. Du forhåndsprogrammerer selvfølgelig de to andre dagene også. På akkurat samme måte.

”Når jeg er ferdig på jobben på onsdag skal jeg ta en joggetur hjem.”

Og treningstøyet er selvfølgelig med på jobben. Kan jo ligge godt synlig hele dagen?

”Når jeg barna er lagt på fredag, skal jeg ta en joggetur før gullrekka.”

Du har selvfølgelig fortalt partneren om planene, så han eller hun har tacoen klar når du kommer tilbake.

En viktig del av
den nye psykologien

Selvregulering som dette kalles, er en viktig del av den nye psykologien. Den som går ut på å hjelpe helt vanlige mennesker med å takle hverdagen bedre. En sentral del av selvregulering er planlegging, som forhåndsprogrammering er et eksempel på.

Når du forhåndsprogrammerer og planlegger slipper du å bruke viljestyrke, når fristelsene dukker opp. Som f. eks. å ta bussen hjem på onsdag i stedet for å jogge. Hjernen opplever beslutningen som tatt. Det er bare å utføre, uten noe mer om og men.

Du begynner bare å ta på treningstøyet, så er du på vei.

God joggetur!

(I morgen….? :-))

0 kommentarer

dsc-rx100m4_160922__dsc0587
Av Ulla M Vidvei
M.Ph. i helsepsykologi
Produktutvikler i Changetech AS

Prokrastinering- en stor kilde til stress

Du prokrastinerer når du utsetter ting du vet du må gjøre. Dessverre fører denne strategien til at vi blir mer stresset, og at vi presterer dårligere. For å unngå prokrastinering må du først finne ut hvorfor du utsetter. Det får du hjelp til her.

Søvnskolen Del 3

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

Søvnskolen Del 2

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

dsc-rx100m4_160922__dsc0587

dsc-rx100m4_160922__dsc0587

Skrevet av

Tipsene og rådene er skrevet av Ulla Marie Vidvei. Ulla er utdannet M.Ph i helsepsykolog ved Universitetet i Oslo, og har jobbet hos Changetech AS siden 2011.

Skrevet av

Tipsene og rådene for bedre søvn er skrevet av Ulla Marie Vidvei. Ulla er utdannet M.Ph i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og har jobbet hos Changetech AS siden 2011.

Få bedre form

Ønsker du å lære flere teknikker for å komme i gang med treningen?

Prøv Kom i gang, første sesjon er gratis!

Få bedre form

Ønsker du å lære flere teknikker for å komme i gang med treningen?

Prøv Kom i gang, første sesjon er gratis!

Prokrastinering- en stor kilde til stress

Prokrastinering- en stor kilde til stress

Du prokrastinerer når du utsetter ting du vet du må gjøre. Dessverre fører denne strategien til at vi blir mer stresset, og at vi presterer dårligere. For å unngå prokrastinering må du først finne ut hvorfor du utsetter. Det får du hjelp til her.

les mer
Søvnskolen Del 3

Søvnskolen Del 3

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

les mer
Søvnskolen Del 2

Søvnskolen Del 2

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

les mer

Referanser

Orbell, S., & Sheeran, P. (1998) Regulation of behaviour in pursuit of health goals: Commentary. Psychology and Health, 13, 753-758

Gollwitzer, P. M. (1999). Implementation intentions: Strong effects of simple plans. American Psychologist, 54, 493-503.

Copyright Easychange © 2017

Vilkår   Kontaktinformasjon