Derfor spiser vi for mye.
3 grunner du må vite om for å unngå å legge på deg.

Derfor spiser vi for mye.
3 grunner du må vite om for å unngå å legge på deg.

Steinaldermannen visste aldri når han fikk mat neste gang. Derfor var hjernen programmert til å ta i mot så mye mat som det var mulig å få plass til, når den først var tilgjengelig. Overspisingen gjorde at steinaldermannen la på seg og var bedre rustet når det kom perioder med mindre mat. Det gjorde sannsynligheten større for å overleve til neste gang. Vår lyst til å spise videre etter at vi egentlig er mette er altså en overlevelsesmekanisme, som en gang i tiden beskyttet oss fra å sulte i hjel.

Har ikke skjønt at steinalderen er over

Dessverre har vår ellers så fantastiske hjerne ikke skjønt at steinalderen er forbi. Den gamle overlevelsesmekanismen er fortsatt aktiv, selv om vi har mat over alt, hele tiden, i vår del av verden. Den mekanismen som en gang reddet livene har i stedet blitt et problem som påvirker helsen vår og skaper livsstilsykdommer som hjertesykdommer og diabetes. (Visste du forresten at det er flere som lider av overvekt enn av sult på jorda i dag?)

Hva du kan gjøre med det

Selve mekanismen kan du ikke gjøre så mye med. Men det er mange ting du kan gjøre for å unngå overspising. Skifte til mindre tallerkener, spise mindre porsjoner, spise saktere, eller forhåndsprogrammere hvor mye du skal spise. Alt dette og mye mer lærer du i Easychange-programmet «Litt sunnere», som lar deg ta små skritt om gangen mot bedre spisevaner. Her er tre andre ting fra «Litt sunnere» som du bør vite om hvis du vil unngå å legge på deg.

Følelsene får deg til å spise

Det kalles emosjonell spising og finnes i to former. Den første er når vi har en konkret følelse som plager oss. For eksempel tristhet, sinne, irritasjon, ensomhet, eller at du er skuffet over noe eller er stresset. Og det virker. Vi blir både gladere og roligere av å spise mat, i alle fall på kort sikt. Den andre formen for emosjonell spising skjer når vi har en diffus følelse, det vil si de gangene vi føler oss litt utilpass, er rastløse, kjeder oss eller har en slags tomhetsfølelse. Kjenner du deg igjen? Felles for begge formene er at vi spiser for å bli kvitt de ubehagelige følelsene. Når vi spiser for å føle oss bedre er det fort gjort å overspise.

Vi faller for fristelsene rundt oss

Emosjonell spising utløses av indre triggere (de negative følelsene), men vi er minst like påvirket av ytre triggere. Nemlig all den fristende maten som vi er omringet av til enhver tid. Se for deg at du går sliten hjem fra jobb. Når du kommer til kiosken på hjørnet ser du et bilde av favorittsjokoladen din… Hva skjer? Jo, du får fryktelig lyst på sjokolade, og hvis viljestyrken ikke er på topp akkurat da havner den sjokoladen i magen din. Eller dere har hjemmelaget pizza til middag, som er kjempegod, men du er egentlig mett…. Likevel MÅ du bare ha et pizzastykke (eller to) til.Kjenner du deg igjen? Det er i så fall ikke så rart, og nok en gang er det steinaldermannen som har skylden.

Mat er mer fristende når slankekuren er slutt

Har du prøvd å slanke deg? Eller bare prøvd å spise sunt noen dager, og kjempet mot fristelser? For de fleste av oss går det helt greit en stund. Men å stadig si nei til seg selv, tar på. Vi går på en smell og overspiser. Du vet det kanskje ikke, men det er en fysiologisk grunn til at vi overspiser etter å ha slanket oss. Kroppen tror faktisk den er i ferd med å sulte i hjel, og dø. Derfor gjør den det mer fristende med mat for oss, så vi kan legge på oss igjen. Altså enda en overlevelsesmekanisme. I tillegg er det en del andre grunner også. En av dem er at det er så lett å tenke svart/hvitt om mat. Enten er visse typer matvarer forbudt, eller så er alt lov. Når man ikke klarer å finne en gylden middelvei, blir det vanskelig å holde vekten etter endt slankekur. En annen grunn til at vi går opp i vekt igjen er selvfølgelig at vi ikke er like strenge med oss selv. Vi slapper av litt. Derfor blir det vanskelig å holde den lave vekten.

En kjapp oppsummering

Det er bra med kunnskap om kosthold, men kunnskap om mat er ikke nok. Den viktigste grunnen til at vi overspiser skyldes at hjernen er programmert for en helt annen livssituasjon enn den vi har i dag. Derfor blir vi for eksempel glade av å spise (spesielt søt og fet mat), og til å overspise mat som er tilgjengelig, og det er den jo stort sett hele tiden. Hvis du nekter deg selv for mye, øker risikoen for at du spiser for mye senere. Når du kjenner de tre grunnene blir det lettere å være bevisst, slik at du unngår å overspise og legge på deg. Hvis du vil ha aktiv hjelp til å gjøre noe med spisevanene dine, uten at det snur opp ned på livet ditt, kan jeg anbefale «Litt sunnere».

Steinaldermannen visste aldri når han fikk mat neste gang. Derfor var hjernen programmert til å ta i mot så mye mat som det var mulig å få plass til, når den først var tilgjengelig. Overspisingen gjorde at steinaldermannen la på seg og var bedre rustet når det kom perioder med mindre mat. Det gjorde sannsynligheten større for å overleve til neste gang. Vår lyst til å spise videre etter at vi egentlig er mette er altså en overlevelsesmekanisme, som en gang i tiden beskyttet oss fra å sulte i hjel.

Har ikke skjønt at steinalderen er over

Dessverre har vår ellers så fantastiske hjerne ikke skjønt at steinalderen er forbi. Den gamle overlevelsesmekanismen er fortsatt aktiv, selv om vi har mat over alt, hele tiden, i vår del av verden. Den mekanismen som en gang reddet livene har i stedet blitt et problem som påvirker helsen vår og skaper livsstilsykdommer som hjertesykdommer og diabetes. (Visste du forresten at det er flere som lider av overvekt enn av sult på jorda i dag?)

Hva du kan gjøre med det

Selve mekanismen kan du ikke gjøre så mye med. Men det er mange ting du kan gjøre for å unngå overspising. Skifte til mindre tallerkener, spise mindre porsjoner, spise saktere, eller forhåndsprogrammere hvor mye du skal spise. Alt dette og mye mer lærer du i Easychange-programmet «Litt sunnere», som lar deg ta små skritt om gangen mot bedre spisevaner. Her er tre andre ting fra «Litt sunnere» som du bør vite om hvis du vil unngå å legge på deg.

Følelsene får deg til å spise

Det kalles emosjonell spising og finnes i to former. Den første er når vi har en konkret følelse som plager oss. For eksempel tristhet, sinne, irritasjon, ensomhet, eller at du er skuffet over noe eller er stresset. Og det virker. Vi blir både gladere og roligere av å spise mat, i alle fall på kort sikt. Den andre formen for emosjonell spising skjer når vi har en diffus følelse, det vil si de gangene vi føler oss litt utilpass, er rastløse, kjeder oss eller har en slags tomhetsfølelse. Kjenner du deg igjen? Felles for begge formene er at vi spiser for å bli kvitt de ubehagelige følelsene. Når vi spiser for å føle oss bedre er det fort gjort å overspise.

Vi faller for fristelsene rundt oss

Emosjonell spising utløses av indre triggere (de negative følelsene), men vi er minst like påvirket av ytre triggere. Nemlig all den fristende maten som vi er omringet av til enhver tid. Se for deg at du går sliten hjem fra jobb. Når du kommer til kiosken på hjørnet ser du et bilde av favorittsjokoladen din… Hva skjer? Jo, du får fryktelig lyst på sjokolade, og hvis viljestyrken ikke er på topp akkurat da havner den sjokoladen i magen din. Eller dere har hjemmelaget pizza til middag, som er kjempegod, men du er egentlig mett…. Likevel MÅ du bare ha et pizzastykke (eller to) til.Kjenner du deg igjen? Det er i så fall ikke så rart, og nok en gang er det steinaldermannen som har skylden.

Mat er mer fristende når
slankekuren er slutt

Har du prøvd å slanke deg? Eller bare prøvd å spise sunt noen dager, og kjempet mot fristelser? For de fleste av oss går det helt greit en stund. Men å stadig si nei til seg selv, tar på. Vi går på en smell og overspiser. Du vet det kanskje ikke, men det er en fysiologisk grunn til at vi overspiser etter å ha slanket oss. Kroppen tror faktisk den er i ferd med å sulte i hjel, og dø. Derfor gjør den det mer fristende med mat for oss, så vi kan legge på oss igjen. Altså enda en overlevelsesmekanisme. I tillegg er det en del andre grunner også. En av dem er at det er så lett å tenke svart/hvitt om mat. Enten er visse typer matvarer forbudt, eller så er alt lov. Når man ikke klarer å finne en gylden middelvei, blir det vanskelig å holde vekten etter endt slankekur. En annen grunn til at vi går opp i vekt igjen er selvfølgelig at vi ikke er like strenge med oss selv. Vi slapper av litt. Derfor blir det vanskelig å holde den lave vekten.

En kjapp oppsummering

Det er bra med kunnskap om kosthold, men kunnskap om mat er ikke nok. Den viktigste grunnen til at vi overspiser skyldes at hjernen er programmert for en helt annen livssituasjon enn den vi har i dag. Derfor blir vi for eksempel glade av å spise (spesielt søt og fet mat), og til å overspise mat som er tilgjengelig, og det er den jo stort sett hele tiden. Hvis du nekter deg selv for mye, øker risikoen for at du spiser for mye senere. Når du kjenner de tre grunnene blir det lettere å være bevisst, slik at du unngår å overspise og legge på deg. Hvis du vil ha aktiv hjelp til å gjøre noe med spisevanene dine, uten at det snur opp ned på livet ditt, kan jeg anbefale «Litt sunnere».

 

0 kommentarer

dsc-rx100m4_160922__dsc0592
Av
Jonas Linkas
M.Ph. i Helsepsykologi
Produktutvikler hos Changetech AS

Prokrastinering- en stor kilde til stress

Du prokrastinerer når du utsetter ting du vet du må gjøre. Dessverre fører denne strategien til at vi blir mer stresset, og at vi presterer dårligere. For å unngå prokrastinering må du først finne ut hvorfor du utsetter. Det får du hjelp til her.

Søvnskolen Del 3

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

Søvnskolen Del 2

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

dsc-rx100m4_160922__dsc0592

dsc-rx100m4_160922__dsc0592

Skrevet av

Tipsene og rådene er skrevet av Jonas Linkas. Jonas er utdannet M.Ph i Helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og har jobbet hos Changetech AS siden 2011.

Skrevet av

Tipsene og rådene er skrevet av Jonas Linkas. Jonas er utdannet M.Ph i Helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og har jobbet hos Changetech AS siden 2011.

Få bedre spisevaner

Ønsker du å få bedre kunnskap om fristelser og hvordan håndtere de?

Prøv Litt sunnere, første sesjon er gratis!

Få bedre spise-vaner

Ønsker du å få bedre kunnskap om fristelser og hvordan håndtere de?

Prøv Litt sunnere, første sesjon er gratis!

Prokrastinering- en stor kilde til stress

Prokrastinering- en stor kilde til stress

Du prokrastinerer når du utsetter ting du vet du må gjøre. Dessverre fører denne strategien til at vi blir mer stresset, og at vi presterer dårligere. For å unngå prokrastinering må du først finne ut hvorfor du utsetter. Det får du hjelp til her.

les mer
Søvnskolen Del 3

Søvnskolen Del 3

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

les mer
Søvnskolen Del 2

Søvnskolen Del 2

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

les mer

Referanser

Baumeister, R.F., & Vohs, K. D. (2004). In: Ph D, editors. Handbook of Self-Regulation, Second Edition: Research, Theory, and Applications. New York: The Guilford Press.

Beck, A.T., Rush, A.J., Shaw, B.F., & Emery, G. (1979). Cognitive therapy of depression. New York: Guilford.

Burns, D. D. (1980). Feeling good: The new mood therapy. New York: New American Library.

Kraft, P. (2014) Selvregulering – Om endring av atferd og vaner i det moderne samfunnet. Oslo: Universitetsforlaget

van Strien, T (1986). «The dutch eating behavior questionnaire (debq) for assessment of restrained, emotional, and external eating behavior». International Journal of Eating Disorders. 5 (2): 295–315.

Wansink, B. (2006). Mindless Eating – Why We Eat More Than We Think. New York: Bantam Bell.

Wansink, B. (2014) Slim by Design: Mindless Eating Solutions for Everyday Life. New York: Haper- Collins Publishers

Wansink, B., James, P., & North, J. (2005). Bottomless Bowls: Why Visual Cues of Portion Size May Influence Intake Obesity Research, 13:1 (January), 93-100

Wansink, B., & Kim, J. (2005). Bad Popcorn in Big Buckets: Portion Size Can Influence Intake as Much as Taste Journal of Nutrition Education and Behavior, 37:5 (Sept-Oct), 242-5.

Wegner, D. M. (1989). White Bears and Other Unwanted Thoughts: Suppression, Obsession, and the Psychology of Mental Control. New York: Viking Adult.

Copyright Easychange © 2017

Vilkår   Kontaktinformasjon