4 kriterier for å vurdere god selvhjelp

4 kriterier for å vurdere god selvhjelp

Du ønsker å ta tak i livet ditt. Kanskje du endelig er klar for å komme i gang med treningen? Eller du ønsker å gjøre noe med stresset ditt? Uansett hva det gjelder, du har bestemt deg for å få ekstra hjelp. Rett og slett, litt hjelp til selvhjelp. Du er åpen for det meste, men du skal ha noe som funker.

Er du som de fleste, søker du etter informasjon og hjelp på nettet. Et kjapt søk på «hjelp trening» gir 864 000 treff og «stress» gir deg 576 000 000 (!) treff. Så hvordan velger du ut det som er bra? Ser du etter lekkert design, eller det som er mest populært? Eller skal du velge etter noen bedre kriterier? Her er en sjekkliste for hva som er god selvhjelp. La oss begynne med det aller viktigste.

 

Det er evidensbasert

La oss dele det du finner av selvhjelp i to grupper. Det som er bygget på forskning, og det som ikke er det.  De som ikke jobber evidensbasert kommer ofte med råd og hjelp basert på en persons erfaringer, eller noe som høres ut som en god ide. Dette blir ofte fremstilt i formen «Slik lærte jeg å stresse ned». Det at noe fungerte for en person, er ikke det samme som at det fungerer for deg.

På den andre siden, når noe er evidensbasert har man altså gått til forskningen for å finne hva som fungerer. Evidensbaserte råd er derfor grundig testet, over lenger tid, og på mange personer. Ikke bare en.

Er ikke selvhjelpen basert i forskningen, styr unna. Da er det kun velmenende råd, og det kan du like gjerne få fra naboen din.

 

Det er forsket på

Forsket på betyr i denne settingen at selvhjelpen i tillegg er testet som helhet, på nytt. La oss sammenligne det med en kake. Evidens betyr at ingrediensene i kaken er testet og funnet gode (effektive), mens når noe er forsket på så er det hele kaken som er testet.

Det sagt, i de aller fleste tilfeller vil evidensbasert være et godt nok kriterium. Å få andre som er nøytrale til å forske på programmene sine, er både tidkrevende og vanskelig å få til.

 

Forskningen er synlig og
tilgjengelig for alle

Alt fra ansiktskremer til sjampo-reklamer hevder de er dokumentert effektive. Dessverre høres dette bedre ut enn hva det faktisk betyr. Dokumentert effekt sier jo ingenting om hvor effektivt produktet faktisk er.

Det er liten vits å skryte at man er evidensbasert og at noen har forsket på effekten, om man ikke viser frem selve studiene. Det er lov å være skeptisk når folk lover gull og grønne skoger, men ikke har noe håndfast å vise til. (Vis meg forskningen, del av din kunnskap. La meg få bli imponert over tankene som ligger bak. )

Så, se derfor etter forskningen de hevder beviser effekten, og at studiene er publisert i en anerkjent journal. Finner du det ikke, kan du jo spørre. Eller bare gå videre til neste tilbyder som også syns at ærlighet er viktig.

 

Det er testet med et godt forskningsdesign

Ja, her begynner det å bli litt avansert. Et godt design kan bety så mangt, og det er ikke lett, selv ikke for eksperter, å avgjøre på stående fot hva som er det beste designet for akkurat den forskningen. Men, det fins noen forskningsdesign som generelt sett er best, særlig når det gjelder selvhjelp. Randomiserte kontrollerte studier (RKS) er kjent som et strengt og bra design.

RKS betyr at mange mennesker tilfeldig er fordelt i to grupper, hvor den ene gruppa mottar selvhjelpen, mens den andre får ingenting. Hvorfor er det så bra? Jo, fordi, det er kun når man måler alle før og etter behandlingen, og den ene gruppa er signifikant annerledes enn den andre, at vi kan si at behandlingen hadde effekt. Det er slik man tester medisiner.

Se opp for de som sier klinisk testet. Det er ikke et forskningsdesign. Klinisk testet betyr som oftest bare at det er testet på mennesker. Noe som er en selvfølge når vi snakker om selvhjelp og råd på nettet. Se derfor etter randomiserte kontrollerte studier (RKS). Eller RCT, Randomised Controlled Trial, på engelsk.

 

Oppsummering

Så kort oppsummert, hvis du vil gjøre noen endringer i livet ditt, bli litt sunnere eller bli mindre stresset, så finnes det hjelp til deg. Men ikke kast bort tiden din på useriøse tilbydere. Bruk litt tid på å søke rundt og se om du finner svar på disse spørsmålene:

  1. Er det evidensbasert
  2. Er det forskningsbasert?
  3. Er de åpne om forskningen bak?
  4. Har de benyttet seg av gode forskningsdesign (RKS)

Les også: Forandringsmotoren- derfor trenger du hjelp fra psykologien

Du vil ta tak i livet ditt. Kanskje du endelig er klar for å komme i gang med treningen. Eller du vil gjøre noe med stresset ditt? Uansett hva det gjelder, du har bestemt deg for å få ekstra hjelp. Rett og slett, litt hjelp til selvhjelp. Du er åpen for det meste, men du skal ha noe som funker.

Er du som de fleste, søker du etter informasjon og hjelp på nettet. Et kjapt søk på «hjelp trening» gir 864.000 treff og «stress» gir deg 576.000.000 (!) treff  . Så hvordan velger du ut det som er bra? Ser du etter lekkert design, eller det som er mest populært? Eller skal du velge etter noen bedre kriterier? Her er en sjekkliste for hva som er god selvhjelp. La oss begynne med det aller viktigste.

Det er evidensbasert

La oss dele det du finner av selvhjelp i to grupper. Det som er bygget på forskning, og det som ikke er det.  De som ikke jobber evidensbasert kommer ofte med råd og hjelp basert på en persons erfaringer, eller noe som høres ut som en god ide. Dette blir ofte fremstilt i formen «Slik klarte jeg å slutte å røyke». Det at noe fungerte for en person, er ikke det samme som at det fungerer for deg.

På den andre siden, når noe er evidensbasert har man altså gått til forskningen for å finne hva som fungerer. Evidensbaserte råd er derfor grundig testet, over lenger tid, og på mange personer. Ikke bare en.

Er ikke selvhjelpen basert i forskningen, styr unna. Da er det kun velmenende råd, og det kan du like gjerne få fra naboen din.

Det er forsket på

Forsket på betyr i denne settingen at selvhjelpen i tillegg er testet som helhet, på nytt. La oss sammenligne det med en kake. Evidens betyr at ingrediensene i kaken er testet og funnet gode (effektive), mens når noe er forsket på så er det hele kaken som er testet.

Det sagt, i de aller fleste tilfeller vil evidensbasert være et godt nok kriteria. Å få andre til å forske på programmene sine, er både tidkrevende og vanskelig å få til.

Forskningen er synlig og tilgjengelig
for alle

Alt fra ansiktskremer til sjampo-reklamer hevder de er dokumentert effektive. Dessverre høres dette bedre ut enn hva det faktisk betyr. Dokumentert effekt sier jo ingenting om hvor effektivt produktet faktisk er.

Det er liten vits å skryte at man er evidensbasert og at noen har forsket på effekten, om man ikke viser frem selve studiene. Det er lov å være skeptisk når folk lover gull og grønne skoger, men ikke har noe håndfast å vise til. (Vis meg forskningen, del av din kunnskap. La meg få bli imponert over tankene som ligger bak. )

Så, se derfor etter forskningen de hevder beviser effekten, og at studiene er publisert i en anerkjent journal. Finner du det ikke, kan du jo spørre. Eller bare gå videre til neste tilbyder som også syns at ærlighet er viktig.

Det er testet med et godt forskningsdesign

Ja, her begynner det å bli litt avansert. Et godt design kan bety så mangt, og det er ikke lett, selv ikke for eksperter, på stående fot avgjøre hva som er det beste designet for akkurat den forskningen. Men, det fins noen design som generelt sett er best, særlig når det gjelder selvhjelp. Randomiserte kontrollerte studier (RKS) er kjent som et strengt og bra design.

RKS betyr at mange mennesker tilfeldig er fordelt i to grupper, hvor den ene gruppa mottar selvhjelpen, mens den andre får ingenting. Hvorfor er det så bra? Jo, fordi, det er kun når man måler alle menneskene før og etter behandlingen, og den ene gruppa er signifikant annerledes enn den andre, at vi kan si, behandlingen hadde effekt. Det er slik man tester medisiner.

Se opp for de som sier klinisk testet. Det er ikke et forskningsdesign. Klinisk testet betyr som oftest at det er testet på mennesker. Noe som er en selvfølge å regne når vi snakker om selvhjelp og råd på nettet. Se derfor etter randomiserte kontrollerte studier (RKS). Eller RCT, Radomised Controlled Trial, på engelsk.

Oppsummering

Så kort oppsummert, hvis du vil gjøre noen endringer i livet ditt, bli litt sunnere, slutte å røyke eller bli mindre stresset, så finnes det hjelp til deg. Men ikke kast bort tiden din på useriøse tilbydere. Bruk litt tid på å søke rundt og se om du finner svar på disse spørsmålene:

  1. Er det evidensbasert
  2. Er det forskningsbasert?
  3. Er de åpne om forskningen bak?
  4. Har de benyttet seg av gode forskningsdesign (RKS)

Les også:
Forandringsmotoren- derfor trenger du hjelp fra psykologien

0 kommentarer

dsc-rx100m4_160922__dsc0604

 

 

 

Av
Silje Henriksen
M.Ph. i Helsepsykologi
Kontorsjef hos Changetech AS

Prokrastinering- en stor kilde til stress

Du prokrastinerer når du utsetter ting du vet du må gjøre. Dessverre fører denne strategien til at vi blir mer stresset, og at vi presterer dårligere. For å unngå prokrastinering må du først finne ut hvorfor du utsetter. Det får du hjelp til her.

Søvnskolen Del 3

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

Søvnskolen Del 2

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

dsc-rx100m4_160922__dsc0604

dsc-rx100m4_160922__dsc0604

Skrevet av

Tipsene og rådene er skrevet av Silje Henriksen. Silje er utdannet M.Ph i Helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og har jobbet hos Changetech AS siden 2011.

Skrevet av

Tipsene og rådene er skrevet av Silje Henriksen. Silje er utdannet M.Ph i Helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og har jobbet hos Changetech AS siden 2011.

Easychange programmer

Nå kan du få det til! 

Easychange 

programmer

 

Nå kan du få det til!

Prokrastinering- en stor kilde til stress

Prokrastinering- en stor kilde til stress

Du prokrastinerer når du utsetter ting du vet du må gjøre. Dessverre fører denne strategien til at vi blir mer stresset, og at vi presterer dårligere. For å unngå prokrastinering må du først finne ut hvorfor du utsetter. Det får du hjelp til her.

les mer
Søvnskolen Del 3

Søvnskolen Del 3

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

les mer
Søvnskolen Del 2

Søvnskolen Del 2

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

les mer

Copyright Easychange © 2017

Vilkår   Kontaktinformasjon