Prokrastinering- kunsten å utsette

 

Prokrastinering
– kunsten å utsette

Prokrastinering, eller utsetting av ubehagelige oppgaver, er veldig vanlig, og noe de aller fleste kjenner seg igjen i. Man finner omtale om det i skrevne kilder så langt tilbake som 3000 år.

Prokrastinering er satt sammen av to ord, Pro og Crastinus. Pro betyr «for» og Crastinus betyr «tilhører morgendagen». Med andre ord innebærer det å tenke at man kan gjøre noe i morgen, istedenfor i dag.

Prokrastinering er i tillegg irrasjonelt. Vi vet at vi burde gjøre det nå, men handler mot bedre vitende, og utsetter allikevel.

95 % av dem som prokrastinerer ønsker å gjøre mindre av det. Som vi skal se nå, har de gode grunner til det.

Uheldige følger av prokrastinering

Prokrastinering fører blant annet til mer stress, dårligere prestasjoner, dårligere humør og dårligere helse.

Og det trenger ikke være store ting heller. Vi snakker om det uheldige mønsteret med å utsette små praktiske ting i hverdagen. Det er små ting som kan få store konsekvenser.

Så hvorfor forsetter vi å prokrastinere, til tross for at vi vet at det ikke er bra for oss?

Vi prokrastinerer for å
unngå ubehag

Å søke behag, og unngå ubehag, er felles for alle levende organismer. Jo mer ubehagelig (eller kjedelig) vi tenker at oppgaven er, jo mer vil vi ønske å unngå den. Så for de fleste av oss er hovedgrunnen til at vi prokrastinerer rett og slett fordi vi ønsker å utsette ubehaget, men vi har også noe individuelle forskjeller.

Fordi vi syns oppgaven
er kjedelig

Noen personer har lavere terskel for å kjede seg enn andre. Kjedelige oppgaver gjør at de blir understimulerte og føler seg rastløse. Hvis man anser en oppgave som kjedelig, vil man i større grad utsette den.

Vi blir distrahert

Enkelte blir raskere distrahert enn andre. Og i dag skorter det ikke på distraksjoner med mailer, SMS, sosiale medier, telefoner som ringer og så videre. Folk som raskere blir distrahert står dermed i fare for å flytte oppmerksomheten over på andre ting enn den oppgaven de egentlig skulle gjøre, og ender opp med å utsette den.

Om vi lar oss distrahere henger sammen med hvor impulsive vi er. Noen tenker seg om to ganger før de gjør noe, mens andre er mer impulsive. Å være impulsiv betyr å følge de innfallene man får. Og når man følger disse impulsene ender det ofte opp med at man prokrastinerer.

Impulsivitet har sammenheng med å ha et mer aktivt belønningssenter i hjernen. Et aktivt belønningssenter gjør at man er på jakt etter belønning, eller noe som er spennende (f.eks. noe på Facebook eller andre morsomme ting som skjer).

Vi har ikke planlagt godt nok

Noen er mer organiserte og planlegger mer detaljert enn andre. Mangel på organisering og planlegging har sammenheng med økt prokrastinering.

Mangel på organisering vil gjøre at man mister oversikten over alt som skal gjøres, og dermed blir oppgavene utsatt.

Når man planlegger når man skal gjøre hva øker sjansen for å gjennomføre, man slipper å bruke like mye selvkontroll for å tvinge seg til å gjøre oppgaver man ikke liker.

Vi tror ikke at vi klarer det

Hvis du tror du kan mestre oppgaven du skal gjøre, er det mindre sjanse for at du utsetter den. Hvis du vet du mestrer noe forventer du ikke så mye ubehag ved å gjøre det, som en person som ikke tror han mestrer oppgaven. Når man ikke tror man vil mestre oppgaven fører det til økt prokrastinering.

Vi er redd for å skade
selvbildet vårt

Det er vanlig å blande egenverdi med prestasjonene våre. Selvbildet og selvfølelsen vår kan få seg en knekk hvis vi presterer dårlig.

Selv-handikapping er en strategi vi har for å beskytte selvbildet vårt. Istedenfor å gjøre så godt vi kan, stikker vi noen kjepper i hjulene for oss selv. Vi kan for eksempel utsette å skrive en oppgave eller rapport til siste liten. Da kan vi skylde på at vi hadde dårlig tid, og at det var derfor vi ikke presterte bedre.

Det er mindre sårt å kunne skylde på dårlig tid enn på mangle evner for selvbildet vårt. Selv-handikapping (f.eks. ved prokrastinering) beskytter på denne måten selvfølelsen vår, men det gjør at vi får dårligere resultater og blir mer stresset

Alder har noe å si

Det er vanlig å prokrastinere mindre når man blir eldre. Det er mye som tider på at vi lærer oss dette gjennom livet. Den gode nyheten dette innebærer er at man med øvelse, og ved å bevisst gå inn for det, kan prokrastinere mindre.

Ønsker du lære å unngå prokrastinering? Les våre tips her i Slik unngår du prokrastinering- 12 tips for å komme i gang.

Prokrastinering, eller utsetting av ubehagelige oppgaver, er veldig vanlig, og noe de aller fleste kjenner seg igjen i. Man finner omtale om det i skrevne kilder så langt tilbake som 3000 år.

Prokrastinering er satt sammen av to ord, Pro og Crastinus. Pro betyr «for» og Crastinus betyr «tilhører morgendagen». Med andre ord innebærer det å tenke at man kan gjøre noe i morgen, istedenfor i dag.

Prokrastinering er i tillegg irrasjonelt. Vi vet at vi burde gjøre det nå, men handler mot bedre vitende, og utsetter allikevel.

95 % av dem som prokrastinerer ønsker å gjøre mindre av det. Som vi skal se nå, har de gode grunner til det.

Uheldige følger av prokrastinering

Prokrastinering fører blant annet til mer stress, dårligere prestasjoner, dårligere humør og dårligere helse.

Og det trenger ikke være store ting heller. Vi snakker om det uheldige mønsteret med å utsette små praktiske ting i hverdagen. Det er små ting som kan få store konsekvenser.

Så hvorfor forsetter vi å prokrastinere, til tross for at vi vet at det ikke er bra for oss?

Vi prokrastinerer for å unngå ubehag

Å søke behag, og unngå ubehag, er felles for alle levende organismer. Jo mer ubehagelig (eller kjedelig) vi tenker at oppgaven er, jo mer vil vi ønske å unngå den. Så for de fleste av oss er hovedgrunnen til at vi prokrastinerer er rett og slett fordi vi ønsker å utsette ubehaget, men vi har også noe individuelle forskjeller.

Fordi vi syns oppgaven er kjedelig

Noen personer har lavere terskel for å kjede seg enn andre. Kjedelige oppgaver gjør at de blir understimulerte og føler seg rastløse. Hvis man anser en oppgave som kjedelig, vil man i større grad utsette den.

Vi blir distrahert

Enkelte blir raskere distrahert enn andre. Og i dag skorter det ikke på distraksjoner med mailer, SMS, sosiale medier, telefoner som ringer og så videre. Folk som raskere blir distrahert står dermed i fare for å flytte oppmerksomheten over på andre ting enn den oppgaven de egentlig skulle gjøre, og ender opp med å utsette den.

Om vi lar oss distrahere henger sammen med hvor impulsive vi er. Noen tenker seg om to ganger før de gjør noe, mens andre er mer impulsive. Å være impulsiv betyr å følge de innfallene man får. Og når man følger disse impulsene ender det ofte opp med at man prokrastinerer.

Impulsivitet har sammenheng med å ha et mer aktivt belønningssenter i hjernen. Et aktivt belønningssenter gjør at man er på jakt etter belønning, eller noe som er spennende (f.eks. noe på Facebook eller andre morsomme ting som skjer).

Vi har ikke planlagt godt nok

Noen er mer organiserte og planlegger mer detaljert enn andre. Mangel på organisering og planlegging har sammenheng med økt prokrastinering.

Mangel på organisering vil gjøre at man mister oversikten over alt som skal gjøres, og dermed blir oppgavene utsatt.

Når man planlegger når man skal gjøre hva øker sjansen for å gjennomføre, man slipper å bruke like mye selvkontroll for å tvinge seg til å gjøre oppgaver man ikke liker.

Vi tror ikke at vi klarer det

Hvis du tror du kan mestre oppgaven du skal gjøre, er det mindre sjanse for at du utsetter den. Hvis du vet du mestrer noe forventer du ikke så mye ubehag ved å gjøre det, som en person som ikke tror han mestrer oppgaven. Når man ikke tror man vil mestre oppgaven fører det til økt prokrastinering.

Vi er redd for å skade selvbildet vårt

Det er vanlig å blande egenverdi med prestasjonene våre. Selvbildet og selvfølelsen vår kan få seg en knekk hvis vi presterer dårlig.

Selv-handikapping er en strategi vi har for å beskytte selvbildet vårt. Istedenfor å gjøre så godt vi kan, stikker vi noen kjepper i hjulene for oss selv. Vi kan for eksempel utsette å skrive en oppgave eller rapport til siste liten. Da kan vi skylde på at vi hadde dårlig tid, og at det var derfor vi ikke presterte bedre.

Det er mindre sårt å kunne skylde på dårlig tid enn på mangle evner for selvbildet vårt. Selv-handikapping (f.eks. ved prokrastinering) beskytter på denne måten selvfølelsen vår, men det gjør at vi får dårligere resultater og blir mer stresset

Alder har noe å si

Det er vanlig å prokrastinere mindre når man blir eldre. Det er mye som tider på at vi lærer oss dette gjennom livet. Den gode nyheten dette innebærer er at man med øvelse, og ved å bevisst gå inn for det, kan prokrastinere mindre.

Ønsker du lære å unngå prokrastinering? Les våre tips her i Slik unngår du prokrastinering- 12 tips for å komme i gang.

dsc-rx100m4_160922__dsc0592
Av
Jonas Linkas
M.Ph. i Helsepsykologi
Produktutvikler hos Changetech AS

Søvnskolen Del 3

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

Søvnskolen Del 2

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

Søvnskolen Del 1

Å våkne uthvilt er en god start på dagen. Tilsvarende frustrerende er det å liggende å vri seg i sengen, og våkne mange ganger i løpet av natten. Så hvor mye søvn trenger vi egentlig?

0 kommentarer

Søvnskolen Del 3

Søvnskolen Del 3

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

les mer
Søvnskolen Del 2

Søvnskolen Del 2

Etter noen netter med for lite søvn gjør de fleste av oss akkurat motsatt av hva vi burde. Vi legger oss tidligere, sover på dagtid eller sover ut i helgene. Selv om dette kanskje føles godt der og da, forstyrrer dette din normale døgnrytme. Å sørge for en stabil døgnrytme er nemlig noe av det viktigste du kan gjøre for å sove godt.

les mer
Søvnskolen Del 1

Søvnskolen Del 1

Å våkne uthvilt er en god start på dagen. Tilsvarende frustrerende er det å liggende å vri seg i sengen, og våkne mange ganger i løpet av natten. Så hvor mye søvn trenger vi egentlig?

les mer

Referanser

Amirkhan, J., & Auyeung, B. (2007). Coping with stress across the lifespan: Absolute vs. relative changes in strategy. J Appl Dev Psychol, 28(4), 298-317. [doi: 10.1016/j.appdev.2007.04.002]

Steel, P., & Ferrari, J. (2012). Sex, education and procrastination: an epidemiological study of procrastinators’ characteristics from a global sample. Eur J Pers , 27(1), 51-58. [doi: 10.1002/per.1851]

Stead, R., Shanahan, M.J., & Neufeld, R. (2010). ‘I’ll go to therapy, eventually’: Procrastination, stress and mental health. Pers Indiv Differ, 49(3), 175-180. [doi: 10.1016/j.paid.2010.03.028]

Sirois, F.M.  (2007). “I’ll look after my health, later”: A replication and extension of the procrastination–health model with community-dwelling adults. Pers Indiv 43(1),15-26. [doi: 10.1016/j.paid.2006.11.003]

Fernie, B.A., & Spada, M.M. (2008). Metacognitions about procrastination: A preliminary investigation. Behav Cogn Psychoth, 36(3), 359-364. [doi: 10.1017/S135246580800413X]

Tice, D.M., & Baumeister, R.F. (1997).  Longitudinal study of procrastination, performance, stress, and health: The costs and benefits of dawdling. Psychol Sci, 8(6), 454-458.

Steel, P. (2007) The nature of procrastination: a meta-analytic and theoretical review of quintessential self-regulatory failure. Psychol Bull, 133(1),65-94. [doi: 10.1037/0033-2909.133.1.65] [Medline: 17201571]

 

Copyright Easychange © 2017

Vilkår   Kontaktinformasjon